Tråden til fortida spinnes videre i Numedal

I ei stue ved navn Stoffstugu, i hjertet av Numedal, jobber Gunhild Aasen med noe så særegent som å gjenskape fortida – millimeter for millimeter. Her står bunadstradisjon, tekstilarv og ekte håndverk i sentrum, og resultatene er intet mindre enn kongelige.

Gunhild Aasen smiler varmt der hun viser frem en detaljrik brodert vest. På Stoffstugu Bunadsenter er det hverken snakk om samlebånd eller snarveier – tvert imot. Det er snakk om tålmodighet, historisk presisjon og lidenskap for det genuine.

– Jeg startet Stoffstugu for å få frem draktradisjonene fra Numedal. Da jeg bodde utenbygds, merket jeg hvor levende bunadskulturen kunne være, og da tenkte jeg: Nå må Numedal også få frem det de har.

Det var nettopp dette ønsket som sendte henne til Deichmanske bibliotek i Oslo, der hun studerte gamle kilder og bilder – og oppdaget at kunstneren Adolph Tidemand hadde vært innom Numedal og dokumentert drakttradisjonene. Det ble starten på et arbeid som skulle ta år. Mange, mange år.

Kalemankens lange vei hjem

Blant de gamle skattene hun oppdaget, fanget ett stoff særlig oppmerksomheten: kalemank. Et blankt, vevd tekstil brukt i 1700-talls drakter. Gunhild drømte om å vekke det til live igjen. Det skulle vise seg å bli en reise like kompleks som stoffets egne mønstre.

– Det dukket opp gamle draktdeler med kalemank i registreringen vi startet. Jeg hadde lenge hatt lyst til å kopiere mønstrene Tidemand malte, så da satte vi i gang, sier hun.

Arbeidet krevde ekstrem nøyaktighet: millimeterpresise mål, spesialfarging av garn og samarbeid med veverier i både Norge og Sverige. Kalemank var så ukjent at tekstilkyndige på museet i Norwich reagerte med vantro da hun besøkte dem – de hadde aldri sett stoffet før.

– De hadde små 3 cm prøver, og da jeg viste dem en hel rapport, ble det en sensasjon. De kalte på de eldre damene på museet og pressen, og sa de aldri hadde sett noe lignende.

Tradisjon og tålmodighet

Å sy en bunad på Gunhilds vis, er ikke gjort i en håndvending. Kryssesting, prikkesting, mønstre og tilpasninger – alt må stemme, og det skal være tro mot historien.

– Det er så mange timer at det er ingen som forstår hvilket arbeid som ligger bak. Og noen ganger måtte jeg jobbe til fuglene begynte å synge om morgenen, forteller hun med et smil.

Hun har sydd bunader til mange – blant annet til prinsesse Ingrid Alexandra, som fikk velge mellom flere bunader til 18-årsdagen sin.

Hun valgte Numedalsbunaden.

Ida Bjerke på tunet der hun har vokst opp.

Når mote møter historie

Ifølge Gunhild er Numedal unikt når det gjelder motehistorie.

Denne historiske kompleksiteten er det som gjør at hun er så opptatt av å gjøre arbeidet ordentlig. Fra den spesialvevde kalemanken til kopier av 1700-talls forkledestoff fra Paris og Nederland – alt skal være så nær originalen som mulig.

– Jeg har brukt mye av egne midler på å få dette til. Derfor har jeg også enerett på det tofargede kalemankstoffet. Ingen andre får produsere det, og det er viktig for å bevare kvaliteten.

– Det ble sagt at det ikke fantes noe annet dalføre som hadde 30-års motesykluser. Kanskje skyldes det sølvverket i Kongsberg, eller handelsruter til Bergen. Det har i hvert fall gjort Numedal til en krysning mellom det norske og det europeiske, sier hun.

Arbeidet hun gjør har ikke gått ubemerket hen.

Gunhild har mottatt hele tre priser for sitt arbeid med rekonstruksjon av bunader – et tydelig bevis på hvor høyt fagmiljøet verdsetter presisjonen, kunnskapen og lidenskapen hun legger ned i hvert sting.

Hun mottok også Akevitt-prisen, for å ha løftet frem Numedal!

Fremtiden for Stoffstugu

I dag driver hun Stoffstugu sammen med flinke sydamer – og én lærling. Gunhild håper lidenskapen hennes smitter over.

– Det er viktig at hun finner gleden i det. Det er ikke bare å sy, det krever tålmodighet og en forståelse for tradisjon.

Hun legger ikke skjul på at alderen begynner å kreve sitt, og at fritid frister mer og mer. Likevel er det ikke snakk om å gi seg.

– Jeg har jo flinke medarbeidere, så vi jobber med saken. Det er bare ikke noen åtte til fire-jobb, det her. Men hver dag blir jeg møtt med smil og glede. Det gjør så mye.

Numedal i hjertet

Gunhild ønsker å virkelig få frem, hvor rik og levende kulturarven i Numedal er.

– Det finnes ikke noe annet dalføre som har så mange varianter, og som har fulgt motene på samme måte. Og mange vet ikke engang hvor Numedal er!

Hun forteller ivrig om boka hun leste på Deichmanske – og senere fikk kjøpt i originalutgave fra en mann i Kongsberg. En antikk skatt som nå står trygt hos henne.

Et symbol på det hele: hvordan fortida fortsatt lever – i stoff, søm og stolt håndverk.

Husker du historien til Ole Reidar? Han fant veien hjem til Hjembygda for å leve nær naturen og jobbe med det han elsker. Les mer om hans reise tilbake til røttene.