-Dette er mitt hjem. Jeg har alltid vært her, og jeg har aldri hatt noe behov for å flytte ut. Dette er stedet der jeg hører til.
Knut Morten Loftsgård er en ung mann på 24 år, med et varmt smil og en urokkelig forankring i Hjembygda. For ham er Nore og Uvdal mer enn et sted å bo; det er en del av identiteten og livsveien hans.
Vi drømmer mye sammen, og vi er hverandres beste venner. Vi er gode samtalepartnere og finner i fellesskap ut hvordan vi vil ha det.
Knut Morten, kjæreste, samboer og bestevenn.
Drømmen handler om å finne den perfekte balansen mellom familieliv, jobb, firma og hobbyer. Det kan høres hårete ut, men Knut Morten tror på at det skal være mulig. Mer om det om litt.
-Jeg er ganske selvsikker, og jeg er klar over det selv, ler Knut Morten, før han fortsetter:
-Personligheten min tar litt plass, men heldigvis har jeg folk rundt meg som kan jekke meg ned når jeg trenger det.
Anja balanserer ham godt, men også arbeidskolleger kan sette ham på plass hvis det trengs. Knut Morten begynte som lærling på elverket i 2018, og fikk raskt tillit der. Da læretiden var over, fikk han tilbud om fast jobb.
-Jeg stortrives i elverket, og har lært noe av alle som er der. Det er ikke aktuelt for meg å bytte jobb. Jeg er så takknemlig for mulighetene jeg har fått der, smiler han.
Knut Morten drives av en enorm arbeidslyst:
Jeg har alltid vært med både pappa og bestefar på jobb. Pappa er snekker og jobber på sag. Bestefar jobba på kraftverket og drev mye i skogen på fritida. Jeg har kappa ved, vært med i hjullaster og drevet mye med trevirke.
Knut Morten, arbeidshest.
Han trives nok best med hendene i arbeid og maskiner rundt seg. Han har også et genuint engasjement for å ta vare på gården. Gjennom å investere i utstyr og stadig lære nye ferdigheter, forbereder han seg på å etter hvert ta over driften.
-Jeg har et nært forhold til bestefar. Det blir stas å ta over en gård han har hatt. Jeg gleder meg til å utvikle den videre og gjøre driften mer lettvint, forteller Knut Morten.
Og her er vi tilbake til kjernen ved den store planen hans: Gjennom å effektivisere driften vil det bli tid til både jobb i elverket, eget firma, hobbyer og ikke minst familieliv. Knut Morten er helt sikker på at det er mulig å finne en balanse der det er rom for alt dette:
Det man gjør må aldri bli et ork. Hvis man porsjonerer arbeidet fornuftig ut, vil det alltid være stas å jobbe. Det er viktig å kunne stå opp og kose deg med det du gjør!
Knut Morten, trivselsarbeider.
Kanskje vil fordelingen av de enkelte tingene endre seg over tid, men han mener modellen er levedyktig. Og drivkraften for å få det til er i aller høyeste grad til stede:
-For å lykkes må man ha troa!
Livet i Nore og Uvdal passer Knut Morten perfekt. Her har han familie, kamerater og jobb, og naturen som ligger rett utenfor døra og venter.
-Her har jeg friheten til å være meg selv 100%, og jeg har masse rom til å dyrke interessen for maskiner og utstyr. Vi har butikker med døgnåpne løsninger, og får tak i alt vi trenger innenfor kommunens grenser. Her har vi alle muligheter!
Noen tenker nok at alle har godt av en tur ut for å hente impulser, for så å komme tilbake til hjembygda. Knut Morten har aldri følt på det behovet:
Jeg vil og skal være her. Og nå har Anja tatt et bevisst valg om å leve her også. Vi etablerer oss her sammen, for vi vet hva vi skal til.
Knut Morten, rotfestet.
24-åringen bidrar også gjerne selv til å gjøre lokalsamfunnet han er så glad i litt bedre. Ikke bare er han en som alltid stiller opp: Han er også en god samtalepartner, for alle generasjoner.
Jeg elsker å snakke med folk, enten de er på min alder eller flere tiår eldre. Jeg er nysgjerrig på andre og vil gjerne høre deres tanker om ting.
Knut Morten, generasjonsbrobygger.
Knut Morten tar gjerne initiativ til å starte samtaler, han kan spøke og tulle, men også snakke alvor. Han tror det gjør det lettere for andre å åpne seg tilbake. Gjennom sitt engasjement og genuine interesse for andre, bidrar han til å styrke båndene både mellom arbeidskolleger og generasjoner. Anja beskriver ham som både omgjengelig og frampå.
Det har imidlertid ikke alltid vært sånn. Da Knut Morten var liten, gjemte han seg helst bak mamma og pappa. Etter hvert skjønte han at for å få til noe måtte han tørre å ta sin plass. Det er liten tvil om at han ikke lenger er den lille gutten som sjenert gjemte seg bak foreldrene sine.
Han føler stor takknemlighet for alle som har delt kunnskap med ham og gitt ham mulighet til å vise potensialet sitt. Han har alltid følt seg inkludert og verdsatt for den han er. Uten tvil er bestefar den aller største inspirasjonen:
-Jeg har fulgt hans fotspor, så vi har vært innom mye av det samme. Han har fått til mye bra, og jeg er stolt over å være oppkalt etter ham.
Han smiler når han sier det, og forteller om et bilde som har betydd mye for ham. Det viser ham og bestefar i slåtten. Knut Morten holder et godt tak i den store, trygge hånda til bestefar. Når det om noen år blir et generasjonsskifte på odelsgården, vil Knut Morten ta vare på arven både fra bestefar og foreldregenerasjonen, samtidig som han vil sørge for videreutvikling. Midt i hverdagsoppgavene skal det også være plass til en snekkerbod der han kan trylle fram små kunstverk av tre på dreiebenken sin. Det handler om balanse i hverdagen.
Husker du Aurora? Hun er på samme alder som Knut Morten, og føler samme sterke kjærlighet for hjembygda si. Les mer om hennes historie her.
Lykken er et A4-liv
