Lykken er et A4-liv
Guro Haug har alltid vært et omsorgsmenneske, og denne egenskapen har bare blitt sterkere med årene. Hun har kort sagt mer enn nok omsorg å gi til alle hun møter i hverdagen.
Utholdenhet og lidenskap
For Guro handler lykken om å ha familie og venner rundt seg, og om å skape gode opplevelser sammen med dem hun er glad i. I tillegg handler lykken i stor grad om jobb. Hun er utdannet sykepleier, og har alltid visst at hun skulle gjøre noe innen helsefeltet.
-Jeg er oppmerksom på folk rundt meg, og setter alltid andre før meg selv. Jeg kjente tidlig hva som var den riktige veien for meg, smiler Guro.
Hun må ha hatt en sterk indre motivasjon, for med tanke på utdanning har det gått slag i slag. Hun gikk helsefagarbeider på Numedal VGS, tok to år med lærlingetid og ett år med påbygg. Deretter flyttet hun til Kongsberg og begynte på sykepleierstudiet. Ikke lenge etter at hun hadde fullført, tok hun fatt på en videreutdanning i hverdagsrehabilitering. Og midt i alt dette ble hun gravid – ikke én, men to ganger.
-Da jeg holdt på med sykepleierstudiene ble jeg gravid, og det ble en liten pause i utdanninga. Jeg var hjemme i mammaperm ett år, mens Stian jobba i Drammensområdet. Det var tøft, men jeg fikk mye god hjelp, forteller Guro.
Da tiden etter hvert var inne, tok hun opp studiene igjen:
-Jeg skrev bacheloroppgave med en aktiv ettåring hjemme, ler hun.
Hun tok på ingen måte skrekken av det: underveis i etterutdanninga ble hun gravid igjen. Hun dro høygravid på samling, og tok like godt med seg en fem uker gammel Olav på armen på neste samling. Det er liten tvil om at Guro er målrettet.
Hjemkomsten
En dag bestemte Guro og Stian seg for å flytte tilbake til Nore og Uvdal. De slo seg ned på familiegården til Stian og skapte hverdagene sine der. Guro ble en ressurs på Bergtun omsorgssenter, og fikk raskt flere oppgaver og mer ansvar. Etter et lite vikariat som helsesykepleier, ble hun headhuntet tilbake. Nå er hun teamleder og har fagansvaret i hjemmetjenesten.
Jeg trives veldig godt der jeg er nå, og vil gjerne fortsette å være en del av det gode arbeidet som gjøres i hjemmetjenesten.
Guro, omsorgsentusiast.
-Men jeg har sett på noen spennende videreutdanninger. Det kan godt hende jeg utforsker noe av det senere, smiler hun lurt.
Tid for familieeventyr
Akkurat nå ønsker hun imidlertid å prioritere tid med guttene sine. Tiden flyr, og nå er det barna som trenger den mest:
Stian og jeg er flinke til å finne på aktiviteter med dem. Jeg hadde selv en fin oppvekst og har mange gode minner med meg. Jeg ønsker at de skal få oppleve det samme.
Guro, minnemester.
Med et så vakkert nærmiljø er de mye utendørs: fjellet, hytta, alpintsenteret, og ikke minst på Brattjordet, rett nedenfor gården:
-Dit inviterer vi ofte familie og venner til aking og bålkos. Vi stiller med bålpanne, og så blir det pølser, moro og skravling for store og små.
Av og til reiser de litt lenger også. I høst tok de en helg på Hardangervidda. Barna måtte leve primitivt, uten skjerm, strøm og do. Men de fisket sin første fisk og fikk styre sine egne dager. Dette er nære, fine minner som Guro kommer til å ta godt vare på.
Selv har hun reist mye i oppveksten, og det har blitt mange Sydenturer.
Noen ganger har vi vært så mange som 30, 40, ja til og med 50 personer! Dette er opplevelser jeg aldri kommer til å glemme!
Guro, solvenn.
Med mange venner og en stor og sammensveisa familie rundt seg, er det gode odds for at også Vetle og Olav får egne minner å ta vare på, både fra solfylte strender og andre eventyr.
Kanskje har Guro funnet en oppskrift for å få takle litt av hverdagskaoset. For det er mye hverdag, og dagene kan til tider gå i ett. Når man skal sortere jobb, hus og ettermiddagsaktiviteter, kan det bli knapt med tid. Guro synes av og til det er komplisert at kommunen har innført makstid i barnehagen:
-Det er et system som ikke passer like bra for alle. For eksempel kan det være vanskelig når man innimellom må jobbe overtid, men makstiden gjør at man må løpe før man egentlig er ferdig. Jeg tror de fleste foreldre ønsker å hente barna sine tidlig når de kan, men at det av og til er nødvendig med litt lengre dager.
Ellers er Guro veldig fornøyd med både skole og barnehage i kommunen.
-Vi har gode lærere og solid barnehagepersonell. Jeg er veldig fornøyd! smiler hun.
Fellesskap, fritidstilbud og fornyelse
Lista over hva Guro er fornøyd med i Nore og Uvdal er lang:
-Det er fint at mange kjenner hverandre, og at man blir sett og hørt. Det er et godt samhold her, og gode tilbud om fritidsaktiviteter for både barn og unge voksne. Vi har et kjempebra sentrum, og handelsstanden er flink til å få ting til å skje.
I likhet med andre som har et hjerte for Hjembygda, håper Guro at fraflyttingstendensen i Nore og Uvdal skal snu. Hun skryter av jobben kommunen gjør for å tilrettelegge for at det skal være mest mulig attraktivt å bo her. Samtidig understreker hun viktigheten av at innbyggerne tar ansvar:
Kommunen kan ikke drifte eller ta ansvar for alt. Den kan være en igangsetter, men bygda må selv stå på egne bein. Sambygdinger har et ansvar for at bygda skal leve videre.
Guro, framtidsoptimist.
-Vi har kanskje ikke alt en by har, men vi har det vi trenger. Nå er det viktig at vi engasjerer oss og sørger for å holde Bygdenorge levende! sier Guro, med trykk på alle de rette ordene.
For henne ser det ut til at livet i Hjembygda er i ferd med å bli enda litt bedre. Om ikke lenge får søster Maren baby, og Guro håper og tror hun vender nesa hjem etter noen år i byen. Da blir det mer familie, mer fellesskap og flere fantastiske minner å ta vare på sammen.
Husker du historien til Kristin? Hun brenner også for helsesektoren i kommunen. Få et gjensyn med engasjementet hennes her.
