Røtter som gir næring, engasjement som endrer

Mellom fjellene og fjorden i Øygardsgrend har Ida Bjerke røttene sine. Og selv om hun har vært ute på en god luftetur, er det hit hun har vendt tilbake. Engasjementet for Hjembygda, og ikke minst politikken, trakk henne til seg som en magnet:

Ida Bjerke i barndomshjemmet.

– Jeg er ei bygdejente, og har alltid hatt en sterk hjemmefølelse, smiler hun. 

Oppveksten hennes har vært fylt av en dyp tilknytning til stedet, og har formet den hun er i dag. Nå er hun varaordfører i kommunen, og har muligheten til å selv være med og forme.

Fra musikk til nettverksbygging

Ida Bjerke i barndomshjemmet.

Ida har mange talenter, og lysten til å utforske dem nærmere gjorde at hun tidlig dro ut av kommunen. Hun flytta til Kongsberg for å gå på musikklinja, før hun reiste videre til et folkehøyskoleår i Seljord. I begynnelsen var hjemme aldri langt unna, og mens hun bodde i Kongsberg trakk hun mot Hjembygda hver helg. 

-Det var ei helg jeg prøvde å bli igjen i byen, men det er den kjedeligste helga jeg noensinne har hatt, ler Ida. 

Det ble litt vanskeligere når musikkinteressen førte henne til Telemark. Plutselig var det ikke mulig å reise hjem hver helg. Heldigvis ga det Ida muligheten til å gjøre noe annet hun liker godt: å bli kjent med nye mennesker. Der traff hun også Nils Olav, som raskt fikk en helt spesiell plass i hjertet hennes.

Veivalg

Etter flere år med musikk var Ida fortsatt usikker på om dette var retningen hun skulle velge. Hun tok seg et friår, der hun lappet på asfalten oppover Numedal. Det hjalp henne å sortere tankene, og etter dette  fullførte hun økonomistudier på høyskolen i Hønefoss. Siden startet voksenlivet helt på ordentlig. Hun fikk jobb i Nore og Uvdal, og flyttet tilbake til stedet hun hadde drømt om hele veien. Med seg på flyttelasset hadde hun samboeren Nils Olav.

Det var imidlertid ikke helt opplagt at de skulle ende opp i Nore og Uvdal:

-Vi lette lenge etter bolig her. Vi vurderte faktisk en stund å bosette oss i Telemark, siden vi hadde tilgang på hus der.

Heldigvis fant de en løsning, og Ida og samboeren skal flytte inn i huset der ett av hennes store forbilder, bestemor Helga, har bodd. De to har alltid funnet på mye gøy sammen, og det er noe fint i å vite at det skal fortsette å være liv og røre i huset med alle minnene i mange år framover.

Ida Bjerke på tunet der hun har vokst opp.

En stemme for de unge

Ida har alltid vært engasjert i politikk. Da hun var liten elsket hun å ligge på magen til moffa og lytte mens de voksne diskuterte store ting. Da hun ble litt eldre, fikk hun plass i Ungdomsrådet, og hun var engasjert i AUF i tenårene. Innhoppet i voksenpolitikken var likevel litt tilfeldig: 

-Da jeg flytta hjem igjen, så jeg samfunnet jeg kom tilbake til tydeligere. Det var mange som snakket om hva man burde få til. Jeg innså fort at det ikke hjelper å bare sitte og vente.

Da sa pappa Tor Helge Engasjer deg!, og ballen begynte å rulle. Sammen med ei venninne havnet Ida på det som viste seg å være et styremøte. Der ville politikerne vite hva som engasjerer de unge. Ida opplevde å bli tatt på alvor i et trygt og godt forum, og den slumrende politikerspiren våknet i henne. Hun kom på formannsskapslista og ble valgt inn i kommunestyret. Der har hun hatt fokus på å være de unges stemme.

Å oppleve at det er kort vei fra talerstol til at det faktisk skjer noe er helt fantastisk!

Ida, lokalpolitisk entusiast. 

Ida stråler. Hennes engasjement er ekte.

Hun er spesielt opptatt av at de yngre skal engasjere seg i politikken. Det er de som skal bo her videre:

-Jeg har lært mye av de som har vært lenge i politikken, og de har viktige erfaringer vi må lytte til. Men det er viktig å tørre å la ungdommen slippe til også! Hvis de får være med på viktige beslutninger, vil vi klare å skape et samfunn som vil være attraktivt også i framtida.

Ida Bjerke med samboer og barn.

Mulighetenes kommune

Undersøkelser viser at hjembygdingene ønsker et urbant sentrum, med muligheter til å både gjøre unna det meste av handelen, og å gå på café. Samtidig viser data at de som bor i Hjembygda ønsker å ha armslag rundt seg, med god utsikt og mulighet til å gå rett ut i naturen. Dette er på ingen måte motsigelser, sier Ida:

-Vi har så mange fine plasser her, uti enhver grend. Vi kan tilby unike tomter overalt i kommunen vår, og bør legge til rette for at folk skal kunne bo i grendene. Samtidig bør vi fortsette å bygge ut et sterkt og godt sentrum. Da sørger vi for både egenart og attraktivitet.

Ida mener Nore og Uvdal har et stort handlingsrom, og at det meste er gjennomførbart, bare man trykker på de rette knappene.

Det er et trygt og varmt samfunn, med mange muligheter. Og du kan være trygg på at du alltid har noen i nærheten som bryr seg.

Ida, medmenneske.

Lokalsamfunnets omsorg

Idas oppvekst har vært preget av nettopp dette. Hun har vokst opp med store deler av familien geografisk tett på. Det har vært mange åpne dører og mye omsorg. Ida har også tilbragt mye tid hos tante Jorun på nærmatbutikken i Øygardsgrend.

-Jeg hoppa ofte av bussen ved butikken, og der var det alltid folk og trygghet. Her har jeg hjulpet til med å pakke varer, hatt min første sommerjobb og hjulpet hyttefolk som har punktert, mimrer Ida.

I det hele tatt var det mange omsorgspersoner rundt Ida da hun vokste opp. Man kan kanskje si at hele det lille lokalsamfunnet bidro til å forme henne. Dette ønsker hun at også Torbjørn, familiens junior, skal få oppleve. Det er en helt egen trygghet i å vite at alle du har rundt deg vil deg vel og har omsorg å gi.

Ida Bjerke med barn.

Hypersosial, rastløs og kreativ

Ida har selv mye å gi, og hun elsker å omgås andre og bli kjent med nye mennesker: 

Jeg er hypersosial, blir fort rastløs, og kjeder meg alene!

Ida, selskapsdynamo. 

Dette har resultert i at hun har venner mange steder. Hun fikk alltid ny bestevenn på ferie, og det ble mye brevskriving i etterkant. Hun sjonglerte tre barselgrupper – i Telemark, Kongsberg og Hjembygda.

Dette med rastløsheten har også påvirket hobbyene hennes. Hun begynte med strikking, men klarte aldri å fullføre prosjektene. De tok for lang tid. Etter et kurs i bunadssøm på folkehøyskolen, tok hun opp sying i stedet.

-Sying er gøy, fordi jeg blir raskere ferdig! ler Ida.

Kurset resulterte i en egensydd stakk, noe som ga mersmak. Likevel er det nok den nye verdensborgeren og politikken som tar opp mesteparten av tiden hennes akkurat nå.

Politikk og bleieskift

Ida opplevde at det meste ble snudd på hodet i mars 23, da Torbjørn kom til verden. Å gå fra å kun tenke på seg selv til å ha ansvaret for et lite menneske var en stor overgang:

Tidligere var det lett å sitte igjen etter jobb og forberede seg til politiske møter. Nå må jeg en tur opp Åsgårdsbakkene, spise middag og kose litt med Torbjørn før jeg tar fatt på ettermiddagsmøter.

Ida, puslespillmester. 

Denne ansvarsfølelsen kommer blant annet til uttrykk gjennom den stadig større bredden sentrum kan vise til. Det har vært en positiv utvikling i Rødberg sentrum den siste tiden, og flere og flere mener at man kan få tak i det meste man trenger lokalt. Liv-Astrid vil også skryte av de ulike initiativene knyttet til møteplasser:

Det høres kanskje hektisk ut, men det går opp. Med god planlegging og en Nils Olav og besteforeldre som stiller opp, er det gjennomførbart. Ida håper andre småbarnsmødre også skal se at det er mulig å engasjere seg i politikken framover. Det er viktig med stemmer som engasjerer seg i oppvekstspørsmål: 

-Jeg håper Nore og Uvdal fortsetter å innfri på gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det er fint og trygt å vokse opp her, det finnes et bredt utvalg av fritidsaktiviteter her, og ikke minst en veldig solid kulturskole. Her skal man kunne vokse opp med bare muligheter rundt seg!

Liv i grendene

Hvis Ida ser inn i spåkula, tipper hun at hun ti år fram i tid fortsatt holder på med politikk, men kanskje i en annen form enn i dag. Drømmen er at hun gjennom sitt politiske engasjement har klart å påvirke såpass at Nore og Uvdal har blitt en tilflyttingskommune. Da kan hun bruke mer tid på musikk og søm, og dyrke enda mer familietid. Torbjørn har blitt erfaren skolegutt, og liker kanskje å henge med venner i Øygardsgrend, utforske verden på sykkel og kjøre båt på fjorden. Ikke minst har flere flyttet tilbake, og grendene bobler av liv igjen. 

Husker du historien til Knut Morten? Han har også en sterk tilknytning til Øygardsgrend. Les om hans syn på livet her.

Hopp rett ned til innholdet